I lys av nye og strengere regler fra EU blir det stadig viktigere å beregne kostnadene ved å ikke handle. Manglende håndtering av bærekraft kan føre til tapte kontrakter, bøter og skade på omdømmet, ifølge Stratsys sin ESG-ekspert Anna Lindstedt. Hva er kostnaden ved passivitet (COI) for din organisasjon?
Kravene til ansvarlig atferd i leverandørkjeden øker raskt fra myndigheter, kunder, investorer og ansatte. Og det er det gode grunner til. Ifølge McKinsey står for eksempel leverandørkjeden til selskaper i gjennomsnitt for 90% av de totale utslippene.
Men mange store selskaper mangler fortsatt en gjennomtenkt strategi for å håndtere bærekraftsrisiko i verdikjeden på en effektiv og strukturert måte. Dette gjelder spesielt når det kommer til samarbeid mellom ulike deler av selskapet - for eksempel mellom bærekraftsavdelingen og innkjøpsavdelingen.
Høye kostnader ved passivitet
Når ESG-risiko ikke håndteres proaktivt, havner selskapet i en reaktiv situasjon. Dette fører ikke bare til økt ekstern risiko, men også til at ressurser brukes på brannslukking, parallelle datakilder og dobbeltarbeid. Det er et stille sløseri som svekker konkurranseevnen.
Kostnadene ved å ikke gjøre noe, eller Cost of Inaction (COI), er sannsynligvis høye for selskaper som henger etter i risikostyringen av verdikjeden.
- Selskaper som venter, betaler ofte dobbelt. Først i form av tapte muligheter, deretter i form av kriser som må håndteres, sier Anna Lindstedt, ansvarlig for ESG Due Diligence i Stratsys.
Ifølge Anna er det flere gode grunner til å ta spørsmålet om risikostyring i verdikjeden på alvor - ikke minst nå. Presset kommer fra flere kanter.
- Vi ser i dag hvordan det regulatoriske landskapet tegnes om. Direktiver som CSDD og forordninger som FLR og EUDR stiller nye krav til selskaper om å identifisere, håndtere og rapportere ESG-risiko. Ikke bare internt, men i hele verdikjeden. Men presset kommer også fra andre hold. Det kommer fra kunder som krever åpenhet i anskaffelser, investorer som ønsker ansvarlighet, og ansatte som forventer etisk atferd.
Til tross for dette mangler mange store selskaper fortsatt grunnleggende systemer for risikostyring. Det finnes en rekke ulike typer potensielle skader.
Anna Lindstedt, ESG-ekspert i Stratsys
1. Tapte forretningsmuligheter
Tapte forretningsmuligheter er en av de tydeligste konsekvensene av dårlig risikostyring i verdikjeden, ifølge Anna.
Kostnaden ved å ikke handle kan omfatte alt fra tapte anbud der bærekraftskriteriene ikke er oppfylt, til at investorer velger å avbryte partnerskap. Kundeflukt er også vanlig, både på B2B-nivå og blant bevisste forbrukere som krever mer åpenhet.
I tillegg blir det stadig vanskeligere å tiltrekke seg og beholde talenter, særlig blant yngre medarbeidere som ønsker å jobbe i verdidrevne organisasjoner. I mange tilfeller går selskapene også glipp av nye forretningsmodeller, som for eksempel rollen som leverandør av sirkulære eller ansvarlig produserte materialer.
2. Skader på merkevaren
Avsløringer av sosiale eller miljømessige overtramp i verdikjeden kan raskt sette selskaper i krisemodus. Kritiske kampanjer i sosiale medier har en tendens til å bli utbredt og øke presset. Samtidig påvirkes bedriftenes employer branding. Dagens talenter er mer verdidrevet enn noen gang. Arbeidsgivere som ikke tar sitt ansvar for menneskerettigheter og miljø på alvor, blir valgt bort.
I tillegg til den umiddelbare krisehåndteringen svekkes også den langsiktige forretningsverdien - merkevarekapital, kundelojalitet og rekrutteringskompetanse er avgjørende for fremtidig konkurranseevne.
- En enkelt hendelse i leverandørkjeden kan ha en enorm kostnad i form av tillit. Det tar tid å bygge opp en merkevare, men den kan rives ned på en uke, sier Anna.
3. Operasjonell og juridisk risiko
Når bedrifter mangler strukturert risikokontroll i leverandørkjeden, øker sårbarheten dramatisk. Hele kjeder kan bli slått ut i en hendelse. Dette fører ofte til ressurskrevende ad hoc-undersøkelser og akutt krisehåndtering. I verste fall venter rettslige prosesser der selskapet blir stilt til ansvar for manglende aktsomhetsvurderinger.
- Med innføringen av CSDD følger også risikoen for bøter og økonomiske sanksjoner for manglende etterlevelse. Det er en tydelig påminnelse om at kostnadene ved passivitet kan være høye, sier Anna.
Lesetips: Due diligence i leverandørkjeden - hvordan du oppfyller de nye kravene til bærekraft
4. Organisatoriske konsekvenser
Passivitet i ESG-arbeidet har ikke bare eksterne konsekvenser. Det påvirker også organisasjonen internt. Uten tydelige prosesser og ansvarsområder risikerer bærekraftsarbeidet å bli preget av stress og brannslukking, der innsatsen er reaktiv i stedet for strategisk. Datakvaliteten blir ofte dårligere når ulike deler av organisasjonen rapporterer på ulike måter, noe som gjør både analyse og rapportering vanskelig.
- I det lange løp betyr dette at man mister en helhetlig tilnærming til ESG, der ledelsen mangler det beslutningsgrunnlaget som kreves for å styre organisasjonen mot bærekraft og forretningsfordeler, sier Anna.
Fra kostnad til konkurransefortrinn
Å ta ESG-risiko på alvor handler ikke bare om å unngå problemer. Det er også en måte å styrke virksomheten på, ifølge Anna.
- Bedrifter som integrerer håndteringen av bærekraftsrisikoer knyttet til verdikjeden i sine strukturer og strategier, får bedre kontroll, men også en klar forretningsfordel. Ved å knytte bærekraftsrisikoer til forretningsmål, investeringer og styring blir ESG en del av en langsiktig verdiskapingsstrategi, sier Anna.
Når risikoidentifisering og -oppfølging gjøres proaktivt - i stedet for i etterkant - reduseres behovet for krisehåndtering, og tilliten fra kunder, samarbeidspartnere og investorer økes. Med digitale verktøy som støtte kan arbeidet dessuten skaleres opp, følges opp i sanntid og visualiseres på en måte som gjør det nyttig for hele organisasjonen - fra innkjøp til ledelse.
- Når bærekraftsrisiko i verdikjeden integreres i virksomhetsstyringen, reduseres risikoen og tersklene i virksomheten. Det blir lettere å vinne anbud, tiltrekke seg kapital og møte kravene fra samarbeidspartnere og forbrukere, understreker Anna.
Det er ikke gratis å vente
Å utsette prosessen med å håndtere og identifisere risikoer i verdikjeden er en risiko i seg selv. Å reagere i etterkant kan faktisk være betydelig mer kostbart. Tapte forretninger, tapt tillit, bøter og intern ineffektivitet er bare noen av kostnadene som følger med mangelen på en strukturert tilnærming til bærekraftsrisikoer i verdikjeden.
Å betrakte ESG-gjennomgang som et rent compliance-spørsmål er å undervurdere dens rolle i forretningsutviklingen. I dagens forretningslandskap er bærekraftsrisiko direkte knyttet til merkevareverdi, kundelojalitet og tilgang til kapital. Selskaper som lykkes med å integrere due diligence i kjerneprosessene sine, bygger ikke bare mer robuste organisasjoner - de fremtidssikrer også posisjonen sin i markedet.
- Vi må slutte å se på ESG-gjennomgang som en byråkratisk byrde. Det er et forretningsverktøy som det vil bli dyrt å ignorere, avslutter Anna.
Se hvordan Stratsys kan hjelpe deg med å ta det neste skrittet innen bærekraft. Les mer om ESG Due Diligence
