Ved utgangen av 2027 trer en ny lov mot tvangsarbeid i kraft. Med EU sin forordning om tvangsarbeid forbyr EU produkter som på noen måte involverer tvangsarbeid - et forbud som omfatter alle land, selskaper og bransjer. Her er det viktigste du bør vite om den nye forordningen.
EU sin forordning om tvangsarbeid (FLR), som ble vedtatt av Det europeiske råd i slutten av 2024, har som mål å bekjempe tvangsarbeid og menneskerettighetsbrudd i globale leverandørkjeder ved å forby produkter som kan knyttes til tvangsarbeid. Forordningen skal etter planen tre i kraft innen utgangen av 2027 og vil påvirke alle EU-selskaper, uavhengig av størrelse, sektor eller produkttype. Også komponenter omfattes av EU-reglene. Det spiller heller ingen rolle hvordan salget foregår - for eksempel om det er et fysisk salg, et fjernsalg eller et nettsalg.
EU-forbud mot salg og eksport av produkter
EU sin forordning om tvangsarbeid innfører et EU-forbud mot salg og eksport av produkter som kan assosieres med tvangsarbeid og brudd på menneskerettighetene. Forbudet gjelder alle virksomheter i EU - eller mer presist, økonomiske aktører. Det vil si en fysisk eller juridisk person eller en sammenslutning av personer, uavhengig av størrelse. Det finnes altså ingen nedre grense for hvor lite et selskap som rammes, kan være.
Formålet med forordningen går imidlertid lenger enn EU, og er å ta tak i globale leverandørkjeder og problemene med dårlige arbeidsforhold. Konsekvensen er at selskapene blir ansvarlige for hele leverandørkjeden sin, uavhengig av i hvilket ledd problemet oppstår. Av denne grunn er forordningen også integrert med internasjonale arbeidsstandarder, særlig de som er utarbeidet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Forordningen bruker ILOs definisjon av tvangsarbeid. I henhold til denne definisjonen er tvangsarbeid definert som arbeid som utføres under trussel om straff, og der personen ikke har tilbudt seg å utføre det frivillig.
Produkter som omfattes av EU sin forordning om tvangsarbeid
I henhold til EU sin forordning om tvangsarbeid er alle produkter fra alle selskaper, uavhengig av størrelse eller bransje, omfattet dersom tvangsarbeid har forekommet. Dette gjelder uansett om tvangsarbeid er brukt helt eller delvis i noen del av produksjonsprosessen, og uavhengig av hvor i kjeden det forekommer. Det spiller med andre ord ingen rolle om tvangsarbeid forekommer i utvinningen av råmaterialet, i foredlingen eller i sluttproduksjonen.
CSDDD og krav til aktsomhetsvurderinger
Både EU sin forordning om tvangsarbeid og CSDDD tar for seg tvangsarbeid, men fra ulike innfallsvinkler. CSDDD forbyr ikke salg av visse produkter. I stedet krever den aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden for å identifisere og forebygge konsekvenser for menneskerettighetene, der tvangsarbeid er en del av disse.
EU sin forordning om tvangsarbeid inneholder i seg selv ingen krav til aktsomhetsvurderinger, selv om EU-reglene krever at risikoen for tvangsarbeid i virksomheter og leverandørkjeder skal reduseres eller elimineres. Forordningen påvirker imidlertid dette arbeidet indirekte, ved at den gir selskaper sterke insentiver til å jobbe med leverandørkjedene sine.
Det er også verdt å merke seg at det finnes en anbefaling om å analysere arbeidsforholdene i alle regioner der man driver virksomhet, enten det gjelder leverandører eller underleverandører. Andre anbefalinger inkluderer:
- Gjennomgang av leverandørkontrakter med klausuler om tvangsarbeid.
- Interne prosesser for å redusere risikoen. Dette er for å identifisere og håndtere risiko for tvangsarbeid.
- Systemer for å overvåke etterlevelse. iverksette tiltak når det oppdages brudd.
Implementering av forordningen
EU planlegger at medlemsstatene skal implementere EU sin forordning om tvangsarbeid slik at den trer i kraft innen utgangen av 2027. Etterlevelse av forordningen skal sikres ved at hvert land utnevner en myndighet med ansvar for dette. Disse myndighetene vil deretter avgjøre hvilke produkter som skal forbys. Medlemsstatene vil også være ansvarlige for å fastsette sanksjonsnivået og sikre at regelverket overholdes.
For å støtte de nasjonale myndighetene i deres arbeid vil EU-kommisjonen opprette en database over høyrisikoprodukter og -områder, basert på en risikobasert modell. Dette betyr at selskaper som driver virksomhet i bestemte sektorer, kan forvente et høyere kontrollnivå.
Det er en forventning om at de ulike myndighetene vil samarbeide med hverandre og med EU-kommisjonen. Når det gjelder etterforskning av tvangsarbeid utenfor EU, vil EU-kommisjonen også kunne bistå med etterforskning.
Virkningen av EU sin forordning om tvangsarbeid
EU-kommisjonen vil også gi veiledning om hvordan sanksjoner knyttet til EU sin forordning om tvangsarbeid kan utformes. Tanken er imidlertid at sanksjonene mot selskaper skal være effektive, forholdsmessige og avskrekkende. Det betyr for eksempel at det skal tas hensyn til hvor alvorlig overtredelsen er. Det kan for eksempel dreie seg om hvor lenge det har pågått, om det har skjedd før og, som sagt, hvor alvorlig det er.
For bedrifter kan konsekvensene også omfatte økte kostnader som følge av mer omfattende og intensivt arbeid med etterlevelse av regelverket. Det forventes at dette kan bli særlig følbart for små og mellomstore bedrifter, ettersom de også er underlagt EU-regler. For å minimere byrden vil Europakommisjonen tilby verktøy som kan hjelpe dem med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Les mer om hvordan du kan forberede deg
Det er lurt å begynne å forberede seg på EU sin forordning om tvangsarbeid allerede nå. Vi anbefaler at du leser vår andre artikkel om dette emnet, der vi ser på hvordan du kan jobbe proaktivt og strategisk for å gjøre virksomheten din klar for den nye lovgivningen.
Les mer i bloggen vår EU sin forordning om tvangsarbeid - slik forbereder du deg.
