PPWR – EUs nye emballasjeforordning: Slik forbereder du bedriften

EUs nye emballasjeforordning, PPWR (Packaging and Packaging Waste Regulation), er en av de mest omfattende endringene i europeisk emballasjelovgivning på tretti år. Den påvirker i prinsippet alle selskaper som selger, importerer eller distribuerer emballerte varer på EU-markedet – uavhengig av bransje og hvor selskapet er registrert.

PPWR (forordning (EU) 2025/40) trådte i kraft 11. februar 2025, og de fleste bestemmelsene begynner å gjelde 12. august 2026. I motsetning til det tidligere direktivet er PPWR en forordning, noe som innebærer at reglene gjelder direkte i alle medlemsland. Siden mange av kravene bygger på leverandørdata, dokumentasjon og prosesser som tar tid å få på plass, er det gode grunner til å begynne forberedelsene allerede nå.

Hva er PPWR?

PPWR erstatter det tidligere emballasjedirektivet (94/62/EF) fra 1994 og samler reglene i ett felles regelverk som gjelder direkte i samtlige 27 medlemsland. Formålet er å redusere mengden emballasjeavfall og styre markedet i retning av en sirkulær økonomi ved å forebygge unødvendig emballasje, fremme ombruk og sikre at emballasje faktisk kan materialgjenvinnes.

Målet er at all emballasje på EU-markedet skal kunne materialgjenvinnes på en økonomisk gjennomførbar måte senest i 2030, samtidig som det innføres særskilte krav til ombruk for enkelte emballasjekategorier.

Forordningen er en del av EUs grønne giv (European Green Deal) og bidrar til ambisjonen om klimanøytralitet innen 2050. Emballasje er dermed ikke lenger bare et spørsmål om design og logistikk, men en sentral del av selskapets bærekraftsstyring og etterlevelse av regelverk.

Hvem påvirkes av PPWR?

PPWR gjelder all emballasje som bringes i omsetning på EU-markedet, uavhengig av materiale og opprinnelse. Det innebærer at i prinsippet alle aktører i verdikjeden blir berørt: produsenter, importører, distributører, merkevareeiere, detaljhandel samt netthandel og digitale plattformer. Reglene omfatter også aktører utenfor EU når emballasjen eller de emballerte produktene deres bringes i omsetning på EU-markedet.

De viktigste kravene i PPWR

• Materialgjenvinnbarhet. Fra 2030 skal all emballasje være utformet for materialgjenvinning og oppfylle en gjenvinningsklasse (A, B eller C). Kravene skjerpes deretter frem mot 2035 og 2038.
• Resirkulert materiale. Plastemballasje skal inneholde en minimumsandel resirkulert materiale – for eksempel minst 30 prosent i kontaktsensitiv PET-emballasje i 2030 – med nivåer som økes frem mot 2040.
• Redusert materialbruk. Emballasjen skal minimeres, tomrom i gruppe-, transport- og netthandelsemballasje skal begrenses, og egenskaper som får produktet til å fremstå større enn det er, blir forbudt.
• Ombruk. Det innføres mål for ombruk innen blant annet drikkevare- og transportemballasje, med oppstart i 2030.
• Merking. Harmoniserte symboler for materialsammensetning og sortering erstatter de mange ulike nasjonale symbolene som brukes i dag.
• Produsentansvar. Det utvidede produsentansvaret (EPR) styrkes, med krav til registrering, rapportering og finansiering – ofte med avgifter som differensieres etter hvor gjenvinnbar emballasjen er.
• Farlige stoffer. Fra 12. august 2026 kan næringsmiddelemballasje ikke bringes i omsetning på EU-markedet dersom den inneholder PFAS over fastsatte grenseverdier.
• Dokumentasjon. Selskaper må gjennomføre samsvarsvurderinger, utarbeide teknisk dokumentasjon og utstede en EU-samsvarserklæring.

Et gjennomgående tema er at kravene ikke bare handler om å gjøre det riktige, men også om å kunne dokumentere det. Uten sporbare data blir det i praksis umulig å vise at kravene etterleves.

Tidslinje – når begynner PPWR å gjelde?

11. februar 2025: Forordningen trer i kraft.

12. august 2026: Forordningen begynner som hovedregel å gjelde. Blant annet trer regler om begrensninger for PFAS og tungmetaller, samsvarsvurdering, teknisk dokumentasjon og EU-samsvarserklæring i kraft. Det tidligere emballasjedirektivet oppheves, med enkelte overgangsbestemmelser.

12. februar 2028: Krav om å redusere tomrom i forbrukeremballasje til det som er absolutt nødvendig, begynner å gjelde.

12. august 2028: Harmonisert merking av materialsammensetning på emballasje og avfallsbeholdere begynner å innføres.

12. februar 2029: Særskilte merkekrav for ombruksemballasje begynner å gjelde.

1. januar 2030: Flere sentrale krav begynner å gjelde, blant annet materialgjenvinningsklassene A–C, minimumsandeler resirkulert materiale i plastemballasje, enkelte forbud mot engangsemballasje, mål for ombruk og en grense på maksimalt 50 prosent tomrom i gruppe-, transport- og netthandelsemballasje.

2035–2040: Kravene skjerpes ytterligere, blant annet gjennom krav til materialgjenvinning i stor skala fra 2035, forbud mot materialgjenvinningsklasse C fra 2038 og høyere nivåer for resirkulert innhold og ombruk frem mot 2040.

Mange detaljer vil bli presisert gjennom kommende gjennomføringsrettsakter, men den overordnede tidsrammen ligger fast.

Hvordan påvirkes selskaper?

Operasjonelt og økonomisk påvirker PPWR emballasjedesign, materialvalg, innkjøp og samarbeid med leverandører. Selskaper må samle inn og strukturere data om hver enkelt emballasje, og kan møte økte kostnader knyttet til nye materialer samt differensierte avgifter for emballasje som er vanskelig å materialgjenvinne. De som ikke oppfyller kravene, risikerer sanksjoner, og selskaper som ikke rekker å samle inn nødvendige data i tide, kan ende opp med produkter som ikke kan selges.

Samtidig finnes det tydelige muligheter. Selskaper som ligger i forkant, kan bruke bærekraftig emballasje som et konkurransefortrinn, møte kundenes etterspørsel og redusere kostnader gjennom lavere materialbruk. Etterlevelse av regelverket blir da et springbrett snarere enn en byrde.

Hvordan kan selskaper forberede seg?

1. Kartlegg emballasjen deres – materiale, vekt, materialgjenvinnbarhet og andel resirkulert materiale.
2. Samle inn data fra leverandører tidlig, slik at dere har sporbar og etterprøvbar informasjon.
3. Identifiser gap gjennom en gap-analyse opp mot de kommende kravene, og prioriter ut fra hvilke krav som trer i kraft først.
4. Involver leverandørene og ta relevante krav inn i avtaler og etiske retningslinjer.
5. Etabler prosesser og tydelig eierskap som fungerer over tid, og involverer innkjøp, design, bærekraft, kvalitet og juridisk.
6. Følg opp etterlevelsen løpende, i takt med at kravene skjerpes frem mot 2040.

Et godt råd er å behandle 12. august 2026 som et første kontrollpunkt og 2030 som en strategisk milepæl.

Hvordan kan Stratsys hjelpe?

PPWR innebærer at store mengder emballasjedata må samles inn, dokumenteres og følges opp – for hver enkelt emballasje, over tid og gjennom hele verdikjeden. Dette blir raskt uhåndterlig i regneark og separate dokumenter. Med bærekraftsledelse i Stratsys kan dere samle inn og kvalitetssikre data, følge opp krav, dokumentere etterlevelse med full sporbarhet og etablere tydelig styring – og dermed redusere det manuelle arbeidet.

Flere av kravene bygger på informasjon fra leverandørene deres, for eksempel andelen resirkulert materiale. Det krever at dere har kontroll over hele verdikjeden. Dette arbeidet kan dere få støtte til gjennom Stratsys ESG Due Diligence. Samtidig henger PPWR sammen med bærekraftsrapporteringen i henhold til CSRD. Ved å samle alt i den samme ESG-suiten får dere en helhetlig oversikt og unngår dobbeltarbeid.