Alt du bør vite om Åpenhetsloven

Isberg i hav foran snødekkede fjell
Skrevet av
Idunn Elizabeth Urbye Bjørnå
Lesetid
2 min

I 2022 ble Åpenhetsloven vedtatt av Stortinget, og 1. juli 2022 trådte den i kraft. Loven har som formål å fremme anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter; i tillegg til å sikre samfunnet innsyn i dokumenter og saker som behandles av allmennheten. Forbrukertilsynet har fått ansvar for å veilede om og føre tilsyn med Åpenhetsloven.

Hvem gjelder loven for?

Åpenhetsloven gjelder for alle større virksomheter som er hjemmehørende i Norge. Loven omfatter også større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge - og er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. "Større virksomheter" vil si virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • Salgsinntekt på minst 70 millioner kroner
  • Balansesum på minst 35 millioner kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Morselskaper regnes som større virksomheter dersom øvre vilkår er oppfylt for mor- og datterselskap som én enhet.

Det er viktig å merke seg at loven ikke bare gjelder for offentlige organer, men også for private virksomheter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Det betyr at allmennheten også har rett til å be om innsyn i dokumenter og saker som behandles av private virksomheter; for eksempel private virksomheter som utfører søppelhenting eller transport på vegne av kommunen.

Informasjonsplikt

Loven pålegger også virksomheter en informasjonsplikt, samt en plikt til å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) retningslinjer for flernasjonale selskaper, som så skal redegjøres for i en rapport. Informasjonsplikten gjelder fra loven trer i kraft, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen senest skal offentliggjøres 30. juni 2023.

Informasjonskrav

Med åpenhetsloven kan alle som vil kreve informasjon fra virksomheter angående hvordan de håndterer potensielle og faktiske negative konsekvenser som nevnes i aktsomhetsvurderingene. Det er det Forbrukertilsynet omtaler som informasjonskrav.

Det forventes at berørte virksomheter allerede er i gang med å arbeide med åpenhetsloven. Som innebærer at de burde ha systemer på plass for å ta imot og besvare informasjonskrav. I tillegg forventes det at virksomhetene skal ha påbegynt arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Styret bør ha en vedtatt plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger, og planen må omfatte forretningsforbindelser og leverandørkjeder.

Alt det nye arbeidet som kommer som følge av Åpenhetsloven krever tid og ressurser; Stratsys sitt verktøy for Bærekraftsledelse er til for å unngå at virksomheter må ofre nettopp dette. Forenkle og effektiviser arbeidet rundt Åpenhetsloven ved å sømløst integrere verktøyet inn i virksomheten.

Verdt å merke seg om informasjonskravet

Fra 1. juli 2022 kan alle som vil kontakte virksomheter som omfattes av åpenhetsloven og kreve informasjon angående hvordan de håndterer potensielle og faktiske negative konsekvenser som virksomheten møter hos seg selv, i leverandørkjeden, elles hos forretningspartnere. Hovedsaklig skal informasjonen gis skriftlig, være forståelig, og tilstrekkelig dekkende. Med noen unntak; skal informasjonen gis innen tre uker fra mottatt forespørsel. Det er derfor viktig å etablere gode rutiner for hvordan virksomheten håndterer forespørsler om informasjon.

Åpenhetsloven gir også borgere rett til å be om innsyn i saker som behandles av allmennheten, for eksempel byggesaker eller klagesaker. Som betyr at hvem som helst kan få innsyn i dokumentene og følge med på hva som skjer i saken.

Ifølge loven har alle som vil rett til innsyn i dokumenter som ligger hos allmennheten, med visse begrensninger. Eksempelvis kan dokumenter som inneholder personopplysninger; eller opplysninger som har med nasjonal sikkerhet å gjøre, unntas offentliggjøring. Men også i slike tilfeller er det mulig å be om innsyn i dokumenter dersom det finnes saklig grunnlag for det.

Avsluttende tanker

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, har som mål å sikre åpenhet, demokrati og tillit i offentlig sektor. Loven gir også innbyggere mulighet til å følge med på hva som foregår i det offentlige rom ved å gi dem rett til innsyn i dokumenter og saker som behandles av allmenheten. Virksomheter som er berørt av loven bør først og fremst gjennomføre aktsomhetsvurderinger og være beredt på at rapport og redegjørelse for aktsomhetsvurderingene senest skal offentliggjøres 30. juni 2023.

Vil du vite mer om hvordan Stratsys kan hjelpe din organisasjon med bærekraftsarbeidet? Les gjerne mer om Stratsys sitt verktøy for bærekraftsledelse.