Klimatomstillingsplan – et strategisk fundament for bærekraftsarbeidet

Mange organisasjoner setter klimamål, men langt ifra alle vet hvordan de skal nå dem. Klimatomstillingsplanen, eller CTP (Climate Transition Plan), er et av de viktigste styringsdokumentene for å prioritere, investere og styre virksomhetens forretning i lys av bærekraft. Den kobler klimamål til investeringer, risiko og finansiell planlegging.

Klimatomstillingsplanen definerer virksomhetens vei gjennom omstillingen. Planen fungerer som et styringsverktøy for å omsette klimamål til konkrete beslutninger, ansvar og oppfølging.

Selv om kravene er formalisert gjennom ESRS, er behovet for omstilling i bunn og grunn forretningsdrevet. I dag forventer investorer og andre interessenter åpenhet rundt hvordan ambisjoner kobles til investeringer, risikostyring og langsiktig verdiskaping.

Hva er en klimatomstillingsplan?

Hva er de viktigste hovedtrekkene i planen? En klimatomstillingsplan er en strategisk oppsummering som viser hvordan et selskap skal legge om virksomheten i tråd med Parisavtalens 1,5 °C-mål. Innenfor CSRD reguleres klimatomstillingsplanen i ESRS E1.

Når klima vurderes som vesentlig i den doble vesentlighetsanalysen, skal selskapet beskrive hvordan forretningsmodellen og strategien er forenlig med en omstilling i tråd med Parisavtalen. Planen skal svare på spørsmål som:

• Hva kreves for å stille om selskapet?
• Hvordan skal utslippsreduksjonen gjennomføres?
• Når skal reduksjonen i utslipp skje?
• Hvilke mål og tiltak er planlagt?

Basislinje og mål i klimatomstillingsplanen

Grunnlaget for klimatomstillingsplanen er en basislinje for CO₂-utslipp. Utslippene måles etter Scope 1–3 i form av direkte utslipp, indirekte utslipp fra kjøpt energi og utslipp i verdikjeden.

Med utgangspunkt i denne basislinjen fastsetter klimatomstillingsplanen tre typer mål – på kort, mellomlang og lang sikt:

1. Kortsiktige mål: Tiltak som kan gjennomføres innen 1–5 år, for eksempel energieffektivisering eller overgang til fornybar energi.
2. Mellomlangsiktige mål: Tiltak som kan gjennomføres innen 5–15 år, for eksempel reduksjon av CO₂-utslipp knyttet til leverandører og kritisk virksomhet.
3. Langsiktige mål: Tiltak fram mot 2050 som leder til netto nullutslipp i hele verdikjeden.

Målene skal deretter brytes ned i milepæler, følges opp og rapporteres løpende. For mange organisasjoner er Scope 3 den største utfordringen – både datamessig og styringsmessig. Å sette mål uten å ha en plan for for eksempel leverandørpåvirkning, gjør ofte at målene blir symbolske snarere enn operative.

Roadmap for klimatomstillingsplanen

I klimatomstillingsplanen må virksomheten kunne peke på konkrete tiltak for å nå målene om utslippsreduksjon. Denne roadmappen kalles ofte også en klimafartplan og viser hvordan ambisjoner brytes ned til prioriterte tiltak, ressursfordeling og oppfølging. Tiltakene skal kobles til mål, milepæler, kostnad og effekt. De kan struktureres på tvers av tidshorisonter:

1. Umiddelbare tiltak: Relativt raske grep, som overgang til fornybar energi eller optimalisering av eksisterende prosesser.
2. Mellomlangsiktige tiltak: Tiltak knyttet til for eksempel leverandører eller produktdesign for ombruk.
3. Langsiktige tiltak: Mer transformative tiltak, som elektrifisering, nye materialvalg og spørsmål om klimamotstand i forretningsmodellen.

En godt utformet roadmap gjør det mulig å prioritere mellom ulike tiltak, veie klimanytte mot finansiell påvirkning og sikre at omstillingen både er gjennomførbar og økonomisk bærekraftig.

Scenarioanalyse med flere fordeler

Klimatomstillingsplanen må være dynamisk – det vil si at den må kunne tilpasses etter hvert som forutsetningene endrer seg. Det kan handle om alt fra ny teknologi til nye lovkrav. Derfor bør det gjennomføres scenarioanalyser for å vurdere konsekvensene av ulike utviklingsbaner.

Scenarioanalyser har flere fordeler. De bidrar til:

• Bedre prioritering: Du kan identifisere hvilke risikoer som kan bli viktigere over tid, i stedet for kun å fokusere på dagens situasjon.
• Mer robust strategi: Du kan teste om strategi, mål og tiltak holder også ved endringer – og dermed avdekke sårbarheter tidlig.
• Støtte til styring og beslutninger: Du får bedre beslutningsgrunnlag for ledelse og styre, og kan vise at arbeidet er systematisk, fremtidsrettet og proporsjonalt.

Integrert på alle nivåer i virksomheten

En forutsetning for å lykkes med klimatomstillingsplanen er at den er integrert i forretningsstrategien. Hva betyr det i praksis? I bunn og grunn handler det om at klimarelaterte risikoer og muligheter skal inngå i alle større beslutninger virksomheten tar – fra investeringer til utvikling av nye produkter.

Integreringen må også skje i organisasjonen. Arbeidet må være tverrfunksjonelt på tvers av avdelinger – fra innkjøp og bærekraft til økonomi og markedsføring. Overgangen må også sikres finansielt, både når det gjelder kapitalinvesteringer og driftskostnader.

Klimatomstillingsplan – fra strategi til handling

For å omsette klimatomstillingsplanen i praksis kreves det en betydelig tilpasning av virksomhetens organisasjon – fra ledelsen og hele veien gjennom verdikjeden. Den reelle utfordringen er sjelden å formulere et netto nullmål, men å bryte det ned til tiltak som er finansielt, operativt og organisatorisk gjennomførbare.

1. Støtte fra ledelsen: Planen må integreres i styringen på tvers av hele organisasjonen og inngå i virksomhetens KPI-er.
2. Tverrfunksjonelt samarbeid: Hele virksomheten må samhandle for å nå målene.
3. Leverandørsamarbeid: Samarbeidet bør også omfatte mål for utslippsreduksjoner.
4. Kundenes rolle: Det kan handle om hvordan produkter brukes og hvordan avfall håndteres.

Det må med andre ord finnes en tydelig kobling til ansvar og prioriteringer i hele organisasjonen. Som virksomhet må du ha kontroll over hele verdikjeden. Og ikke minst må oppfølging og rapportering fungere, slik at riktige beslutninger kan tas underveis.

Ta kontroll over omstillingsarbeidet

En klimatomstillingsplan uten strukturert oppfølging risikerer å bli et statisk dokument. For å fungere som et styringsverktøy må planen være integrert med mål, risiko, tiltak og oppfølging – og oppdateres i takt med at omverdenen endrer seg.

Planen blir vesentlig enklere med systemstøtte som muliggjør sporbarhet, ansvar og løpende oppfølging for et strukturert arbeid. Les mer om hvordan Stratsys kan støtte deres organisasjon i ESG-arbeidet.