Slik forbereder du CSRD bærekraftsrapporteringen

<span id="hs_cos_wrapper_name" class="hs_cos_wrapper hs_cos_wrapper_meta_field hs_cos_wrapper_type_text" style="" data-hs-cos-general-type="meta_field" data-hs-cos-type="text" >Slik forbereder du CSRD bærekraftsrapporteringen</span>
Skrevet av
Cecilia Almér
Lesetid
2 min

CSRD er EUs forslag til ny lovgivning om ikke-finansiell bærekraftsrapportering, en revisjon av gjeldende NFRD-direktiv. Den endelige lovteksten er ennå ikke vedtatt. Men hva betyr egentlig CSRD, hvilke selskaper dekkes og hvordan forbereder man seg på de nye retningslinjene? Det får du svar på her! 

Hva innebærer CSRD? 

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) er et nytt direktiv som skal sikre at bedrifter rapporterer innvirkningen av virksomhetens sosiale og miljømessige aktiviteter. Direktivet vil gjelde for et stort antall selskaper (store, mellomstore og små) som opererer i EU-markedet. CSRD vil i motsetning til NFRD påvirke flere selskaper, og kravene til hva bærekraftsrapporten skal inneholde er tydeligere spesifisert 

Hvorfor innføres CSRD? 

CSRD introduseres som en videreutvikling av gjeldende rammeverk for bærekraftsrapportering av ikke-finansielle aktiviteter, NFRD. Bakgrunnen for oppdateringen er at NFRD ble ansett som for vagt og uklart, og derfor produserer EU-kommisjonen nå klarere og strengere lovverk. Målet er å øke sammenlignbarheten og heve kvaliteten på informasjonen som rapporteres.

Målet med CSRD er å gjøre det enklere for bedrifter å rapportere de sosiale og miljømessige effektene av sin virksomhet på en pålitelig måte. CSRD bidrar også til EUs grønne giv, en bærekraftig overgang og knyttes opp mot Parisavtalen. 

3 viktige forberedelser til CSRD:

1. Identifisere mangler i bærekraftsrapporteringen

Start med å kartlegge eventuelle mangler i deres nåværende bærekraftsrapportering. Hva mangler for at dere skal kunne leve opp til det nye direktivet? For eksempel, hva bør dere gjøre for å samle inn informasjonen som CSRD krever? 

CSRD bringer med seg mange endringer, noen av de største er følgende: 

  • Avklaringer rundt "dobbel vesentlighet"
  • Rapportering i henhold til EU-standarder (vil være basert på EU-taksonomien, GRI, TCFD og GHG-protokollen)
  • Krav til rapportering av klimapåvirkning
  • Krav til tredjeparts gransking  
  • Rapporten skal være en del av ledelsesrapporten (ikke en separat rapport)
  • Rapporten skal presenteres i digitalt format (XHTML) etter en felles standard i en fremtidig europeisk database

2.Samle bærekraftsarbeidet på en felles plattform

Det kommer jevnlig nye lovkrav på bærekraftsområdet og det er ikke alltid lett å følge med i utviklingen. Bærekraftsarbeidet kan effektiviseres ved å samle de siste oppdateringene av alle rammeverk på en tilgjengelig samarbeidsflate, for eksempel i et digitalt verktøy. Da kan hele organisasjonen raskt få oversikt over hvilke rammer som gjelder og hvordan dere ligger an med hensyn til compliance.  

3.Gjennomgå arbeidet deres med mål og KPI-er

Sikre at bærekraftsrapportering blir en del av virksomhetens overordnede mål. Hvordan organisasjonen håndterer miljømessige og sosiale risikoer vil for eksempel ha stor betydning for måloppnåelsen. Forbered deg på CSRD ved å definere relevante nøkkeltall for hvordan effektene av bærekraftsarbeid skal måles på lang sikt og gjennomgå hvilke bærekraftsrammeverk dere følger i dag. 

Hvilke selskaper gjelder CSRD for? 

Det gamle direktivet, NFRD, gjaldt kun for børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte, som omfattet cirka 11 000 selskaper. CSRD er utvidet med enda flere kriterier og forventes å dekke nærmere 50 000 selskaper. Lovverket retter seg mot store selskaper, børsnoterte selskaper og mellomstore og små selskaper.  

CSRD inkluderer store selskaper som oppfyller to av tre kriterier i løpet av de siste to regnskapsårene: 

  • Mer enn 250 ansatte  
  • En nettoomsetning på minst 40 millioner euro
  • Eiendeler på minst 20 millioner euro

Store selskaper forventes å begynne å rapportere i henhold til CSRD fra og med 1. januar 2024, for regnskapsåret 2023.  

Direktivet vil også omfatte små og mellomstore bedrifter som: 

  • Er børsnotert på EU-regulerte markeder (europeiske og ikke-europeiske)

Kravene til små og mellomstore bedrifter forventes å være noe mindre strenge enn for store bedrifter. For eksempel er ikke små og mellomstore bedrifter pålagt å overholde CSRD før 2027, for regnskapsåret 2026.  
 
Alle virksomheter oppfordres til å begynne å rapportere så snart som mulig for å lette overgangen. Selskaper som venter med å rapportere i henhold til CSRD risikerer å bli mindre attraktive for investorer da sammenlignbarhet med andre selskaper ikke kan gjøres. 

Her kan du lese mer om hvordan Stratsys sitt verktøy for bærekraftsstyring hjelper organisasjoner med å effektivisere sin bærekraftsrapportering og overholdelse av relevante rammeverk.